Et stille nytt år

Jeg  er i stillhet for å luke ut alt jeg ikke lenger vil tenke. Jeg er i stillhet for å høre himmelens takknemelighet for alt jeg utretter. Jeg er i stillhet for å finne mitt sanne jeg, min kjærlighet, min drøm. Jeg ønsker ingen ting av deg eller meg selv, bare sannhetens stemme i stillheten.

Ut av stillheten kommer lidenskap. Lidenskapen til livet i alt jeg gjør. Jeg gir meg selv stillheten i lidenskapen, åpner dørene og titter inn. Åpner hjertet og lar meg selv være uten krav. Jeg møter deg i en av dørene, smiler og ønsker deg velkommen i mitt liv. Jeg er så takknemelig for at nettopp du kom, og alt du ønsker å lære meg, for da møter jeg meg selv litt dypere.

Jeg gir stillheten en sjanse til å lære meg det viktige i mitt liv, om det å være i flyten med det jeg er. Kanskje jeg er noe helt annet enn jeg tror? Stillheten og flyten vil vise vei. Inspirasjonene jeg får gir meg svar på hvor jeg skal gå, hva jeg skal gjøre og hvem jeg skal møte. Jeg møter alt i en takknemmelig hilsen til skaperen og hva den gir meg. Jeg er den jeg er i dag!

Takk for at jeg er meg, takk for at jeg er frisk, takk for at hver dag gir meg en mulighet til utvikling og være den jeg skal være nå. I min uperfekte perfekthet møter jeg det nye året som meg selv, helt naken og ingen forventinger til annet enn å være i min egen tjeneste. Jeg kjenner at skuldrene detter ned, jeg har tillat meg selv å leve lidenskapelig i alt jeg er uten å kreve mer enn jeg er.

Et velsignet nytt år uansett hvem du er og hva du måtte ønske!

 

Den beste julegaven

Det var lillejulaften for 6 år siden. Det var sent på kvelden og jeg så på alt jeg hadde å gjøre før julaften kunne komme. Jeg var syk og sliten, ja rett og slett utmattet. Jeg hadde vært syk et par år, men beit tennene sammen og fortsatte å jobbe, pusse opp hus og prøvde å være den perfekte husmor. Jeg var fortsatt gift, men selv jeg kunne på dette tidspunktet se at det ikke var lenge mitt ekteskap ville holde nå. Men huset skulle bli juleklart, koste hva det koste ville. Vi var nettopp ferdig med å sette inn nytt kjøkken og hele 1.etg måtte vaskes fra topp til tå og pyntes. Jeg følte at det var så vidt jeg kunne stå på beina, og visste at det ville bli nesten morgen før jeg var ferdig.

Våren før hadde jeg mistet min kjære mormor. Hun døde av kols og det var en forferdelig opplevelse for meg. Jeg satt ved hennes siden hele tiden frem til hun døde og da hun tok sin siste pust tenkte jeg med lettelse på at hun endelig fikk slippe. Jeg har alltid hatt et tett forhold til min mormor, vi ringte hverandre nesten hver dag og hun betydde så mye for meg gjennom hele oppveksten.  Den gang visste jeg ikke noe om åndeverdenen eller healing, annet enn at jeg var sikker på det var noe mer og at jeg et eller annet sted ville finne svaret. Høsten kom og jeg begynte og «lete» etter mormor. Det mest naturlige stedet var internett, jeg var redd for hva andre ville si så der var det i alle fall trygt. Jeg var inne på mange alternative sider, men jeg fant henne ikke der og gav opp. Samme høst begynte jeg å kjenne det strømme ut av hendene mine, en varme, en energi som var skremmende å sitte med alene. Men katten min fikk nyte fult av den og barna min litt. Jeg fortalte det ikke til noen.

Så var det denne lille julaften som skulle forandre alt. Jeg kan huske nøyaktig hvor jeg stod, jeg hadde nettopp sagt natta til min mann og stod i sofaen og vaska oppover veggen da jeg kjente en arm som strøyk meg over hodet og armen og så hørte jeg mormor sin stemme si «Det kommer til å gå bra Irmelin, det går bra» Jeg ble ikke redd, jeg ble ikke forskrekka, jeg ble bare så uendelig glad. Jeg var ikke gal, mormor var ikke borte og hun hadde funnet meg. Når jeg var på mitt aller verste viste hun seg for meg og gav meg støttende ord. Det gav meg en ekstra energi til å bli ferdig. For nå visste jeg at det lå noe godt og fantastisk foran meg, mormor var fortsatt her og hun viste meg mer kjærlighet enn hun noen gang hadde gjort.

Dette var begynnelsen på et helt nytt liv, alt gikk i en rasende fart og min mormor har vært med på hele reisen. Stått ved min side, trøstet, kommet med gode råd og støttende ord. Mormor er også usedvanlig kunnskapsrik og hjelper meg å løse de mest utfordrende sakene. Jeg føler meg enda tettere med mormor enn jeg gjorde mens hun levde og hun tar også vare på andre rundt meg. Tusen takk for denne kjærlighetsfulle gaven jeg fikk for 6 år siden!

Jeg ønsker dere alle en fredfylt jul. Ta vare på hverandre og husk at julen handler om kjærlighet, den største kjærligheten dere viser hverandre er å være til stede i nuet. Og et lite tips på tampen som jeg har lært meg de siste årene etter at jeg sluttet å stresse med at alt skulle være perfekt til Jul, skru ned lyset i huset, tenn telys og sett ut en bolle med grønnsåpevann om natta, det lukter godt om ikke annet J

Kjærlighetens mirakler

Kjærlighet mirakler

Jeg har skrevet mye om kjærlighet gjennom mange år og jeg er en slik person som kan skrive på meg en kjærlighetssorg. Jeg har ledd mye av meg selv når jeg har latt tårene renne over at jeg skriver om kjærlighet, og ikke minst om uppnåelig kjærlighet. Jeg har sluttet med det, det blir som å skrive på seg en bekymring og såpass vett har jeg fått gjennom årene at jeg behøver ikke ta sorger jeg strengt tatt ikke trenger. I alle fall når de i utganskpunktet ikke eksisterer ;-)

I dag har jeg ikke trengt å skrive for å være rørt over kjærligheten. Jeg har vært avventende til 21.12.12 , men har kjent en spenning i forbindelse med dagen. Ikke at jeg har trodd på dommedagsprofetiene, men om hvordan energiene ville være på denne dagen. Jeg har blitt positivt overrasket for energiene har bevret i hele dag. Fantastisk energi som har fått meg til å føle denne enorme kjærligheten inni meg, det føles nesten som jeg har vært forelsket og jeg må ha kjent litt ekstra etter om jeg virkelig har vært det, men dessverre, nei jeg har ikke det. Men dette har vært en fantastisk dag i kjærlighetens energier og jeg er ikke alene om å ha kjent det. Vi har vært mange.

Jeg har tenkt mye i dag på om hva grunnen har vært og tenker at det kollektive fokus på kjærlighet i dag har gjort denne kjærlighetsenergien ekstra sterk. Det er mange mennesker som har sendt ut kjærlige tanker og brydd seg om hverandre i dag. Det gjør noe med oss og jeg tenker at dette burde vi gjøre hver dag. Vi har en enorm påvirkningskraft med det vi tenker, og tenker vi på kjærlighet så blir det også mer kjærlighet. Og dagen i dag har bevist det.

Vi har hatt healingsirkel på Horten Alternative Senter i dag og det ble en perfekt avslutning på denne dagen. 15 personer i kjærlighetsenergier, så hadde vi i tillegg kollektive energier som påvirket oss. Det ble en sterk og perfekt sirkel i dag, masse klemmer og ikke minst en oppdagelsereise i energiene. Alle blir på virket av energier enten de vet det eller ikke. Vi har kjent på andres smerte i dag, kjent på andres og våre egne følelser, i tillegg jobbet med hvordan vi skal heale og legge fra oss andres følelser og smerte. Vi har også snakket om ego og at det er på tide å bare gjøre gode ting uten at hele verden behøver å vite det. En liten kjærlig tanke til smerten og kanskje den blir borte. I tillegg til å gi og få masse healing selvsagt.

Før sirkelen i dag fikk jeg en beskjed av mine guider om å lage små kort til alle som kom. På disse skulle det stå «jeg er kjærlighet» og limes på hjerter. Jeg lagde «tilfeldigvis» 15 stk og helt «tilfeldig» kom det 15 stk. Fantastisk med denne synkroniten, men det aller beste er meningen med disse kortene, en affirmasjon hvor mye kjærlighet vi alle er. For det er vi, enten vi er det ene eller andre, vi er alle kjærlighet og vi er like mye kjærlighet uansett om verden ser oss som ond eller god. Det finnes ikke noe ond eller god i kjærlighet, kjærlighet bare er og er den sterkeste kraften i oss. Kjærlighet er uforbeholdende og vakker, nøyaktig slik alle mennesker er.

Jeg er takknemmelig for å ha vært med på denne dagen og jeg er spent på morgendagen. For det er ikke tvil på at noe er i endring og jeg har stor tro på kjærligheten og at den vil dominere fremover. Jeg gleder meg til å være i energiene i morgen og alle dagene fremover. I mens så ønsker jeg dere alle en kjærlighetsfull helg fylt med alt du ønsker.

 

Seksuelle overgrep, min historie.

Øygard-saken har vakt mye oppstyr, det er skrevet mye og det synset en hel del. For min del kjenner jeg en seier på jentas vegne etter mye motgang og mangel på forståelse fra mange. Jeg har lest mye som har fått det til å hoppe i hjertet mitt, både fra presse og kommentarer på internett. Vi lever i rar verden hvor ting blir snudd på hodet, og forståelsen på hva et barn er og hva en maktperson kan gjøre er totalt fraværende for mange. Et barn er et barn, et misbrukt barn lever i en fryktbasert verden. Er du 13 år og blir kurtisert av en gammel mann har du svært lite å si fordi det ofte blir brukt hersketeknikker som er vanskelig for et barn å gjennomskue, selv en sunn voksen vil ha problemer med en slik overgriper. Ha det i minnet når dere dømmer.

Jeg ønsker å skrive litt om dette fordi jeg selv har opplevd overgrep og jeg ønsker å fortelle litt hva det gjør med et barn, hva det gjør med et barn som blir ungdom og senere voksen. Jeg kan ikke sitte på sidelinjen og holde munn lenger, selv om det betyr at jeg må utlevere meg selv. Jeg er ikke redd for å si jeg er seksuelt misbrukt fordi det ikke er en skam, det er et overgrep jeg ikke hadde noe skyld i og jeg vil at vi skal ha mer åpenhet om dette med tanke på å endre noe i samfunnet. Min historie er ikke unik dessverre, mange opplever det. Men jeg har gjort noe med det, selv om det tok meg nesten 30 år å komme over det.

Jeg var 6-7 år da overgrepene begynte, og det var ingen slektning, det var en mann i bygda jeg bodde i. Han var alkoholiker og han spredte rundt seg med godterier som vi barna ikke var vant med å få. Vi var mange barn der, så jeg var ikke alene om å bli misbrukt. Han brukte hersketeknikker med å skaffe seg favoritter, sa ting som lagde frykt i hodet på oss og satt barna opp mot hverandre. Jeg husker ingen detaljer, jeg husker følelser og jeg har noen bilder som er limt fast i hukommelsen min. Personlig syns jeg ikke det er nødvendig å huske alt, det er en grunn til at jeg har begravd det meste i underbevisstheten min. Men det som jeg syns er viktig og som jeg har fokusert på er hva slags mønster dette skap i meg? Og jeg har endelig forstått hvorfor jeg har vært som jeg har vært og hvorfor min selvtilitt har vært så lav og fortsatt vakler mye. Til tider har troen på meg selv vært så lav at jeg har vurdert å gjøre ende på livet. Heldigvis har jeg ikke gjort det, og det er lenge siden de tankene har vært i meg. Men mitt første ønske om å dø stod i dagboken min da jeg var syv år gammel, jeg gråter ennå når jeg leser det. Det er trist og vondt å vite at jeg som syv år ikke ønsket å leve lenger.

Som de fleste misbrukte barn så turde jeg ikke å fortelle det til foreldrene mine, isteden utagerte jeg med sinne. Jeg har vært mye sinna i mitt liv, og som ungdom ble jeg sett på som vanskelig og undomstiden ble tøff med nye overgrep som følge av det første. For grensene til et misbrukt barn blir helt utvisket, og jeg reagerte med frykt på tilnærmelser og en evig sirkel var i gang. I ungdomstiden stormer hormonene til både den ene og den andre, en sunn ungdom setter sine grenser, en skadet gjør det som hun/han tror er forventet. Frykten sitter i uten at vi vet det fordi minnene er lagt langt bort, men kroppen reagerer automatisk i frykt og etter hvordan overgriperen opererte. Derfor opplevede jeg det ene overgrepet etter det andre. Jeg traff min eksmann som veldig ung og det reddet meg fra mer overgrep, men så ble jeg skilt som 34 åring og alt kom opp igjen når jeg bevegde meg ut i et samfunn som har få grenser på hva som er rett og galt, og hvor jeg som et misbrukt barn ble fanget opp av mange menn totalt blottlagt for grenser.  Igjen opplevde jeg det som er på grensen til misbruk, i alle fall overgrep og siste gang jeg opplevede det var jeg 38 år. Det var 3 år etter jeg husket at jeg var blitt seksuelt misbrukt.

Så er spørsmålet; hvordan kan en voksen person som vet at hun har blitt seksuelt misbrukt forsette å la seg misbrukes? Jo, kroppen min hadde ikke lagt bort frykten og med dominante menn så reagerte jeg med frykt øyeblikkelig og når frykten tar tak så forsvinner all fornuft, jeg reagerte på impuls. Det er fryktelig å være i en slik situasjon fordi alt jeg ønsket var å bli elsket, jeg forstod ikke at jeg ønsket å elske meg selv og handlet i mønstrene mine selv om jeg var fullstendig klar over det. Selve overgrepene jeg var utsatt for som barn er ikke det værste som har skjedd meg, det vonde er hva det gjorde med meg i ettertid og hvor lang tid det tok for meg å få frykten ut av kroppen.

Jeg fikk barn som 28 åring, jeg var da fortsatt uviten om hva som hadde skjedd med meg som liten, men en liten tanke om det har jeg nok hatt et sted og jeg har vært veldig nøye med barna mine om å ha sine grenser. Jeg har vært direkte med dem siden de var 3 år, jeg har fortalt dem om at det ikke er lov for noen å ta dem på tissen, jeg har fortalt dem om at det er de som gjør det som kommer i fenglsel og jeg har fortalt dem at hvis noen kommer med en trussel på at jeg vil dø hvis de sladrer så vil det aldri skje. Jeg er sikker på at hvis barn lærer seg å sette grenser så vil de også ha en stor sjanse til å unngå det som jeg har oppleved og det mange andre har oppleved med meg. Et barn må lære for å forstå, da kan vi ikke være direkte nok. Og når jeg har fortalt dem disse tingene har de sagt ja og at det skal de huske, stilt noen spørsmål og gått videre til leken sin. Barn er fantastiske og tilstede, de tar til seg lærdom og ord for så å trekke på skuldrene og gå videre med sitt. Vi skader dem med hemmeligheter, vi skader ikke med direkte tale. Jeg har ikke fortalt dem om mine opplevelser før nylig, jeg har ikke følt at de har hatt behov for å vite, men jeg visste at dette skulle jeg fortelle andre om så da ville jeg at de også skulle vite hva som har skjedd med meg.

Jeg etterlyser åpenhet og jeg etterlyser respekt. Hvis du gjør seksuelle tilnærmelser til et menneske du nesten ikke kjenner så kan personen reagere i frykt på noe som du tror er hengivenhet. Hvis du tråkker over andres grenser fordi du selv er grenseløs er det med å skape disse mønstrene og gi næring til det. Du har et ansvar for hvordan du tilnærmer deg andre og du har et ansvar på å behandle andre med verdighet. Det er svært få mennsker som ønsker å få tilnærmelser av denne slag på første date og det bør det settes fokus på. Og vi bør snakke med våre barn om overgrep. Tallene på seksuelle overgrep er store og de må vi få ned. Det gjøres med åpenhet og lære barna våre å sette grenser. Og møter du et barn som ikke har grenser og det ikke er ditt, så fortell og lær. Barn er lærervillige og du har en større påvirkningskraft enn du tror. Gjør en forskjell.

Kjærlighet

Du? Lengter du etter kjærlighet fra andre? Eller lengter du etter den kjærligheten i deg selv? En knugende skremmende følelse av tomhet, desperat leting etter den ene som kan redde deg fra dine følelser. Behovet for en kjærlighet så stor at du ikke lenger trenger å føle deg ensom, redd eller utrygg.

Du? Leter du virkelig etter kjærlighet fra andre? Eller er det noe langt inne i deg selv som skriker etter oppmerksomhet og omsorg for deg selv? Den store kjærligheten som du savner, som du leter etter er noe du trenger å gi deg selv nå. Det er på tide, på tide å våkne og gi næring til det som bør gis næring til. Deg selv.

Du? Har du opplevd kjærlighet? Den kjærligheten som fyller hvert eneste tomrom i kroppen din, som gjør deg så lykkelig at alt annet i verden er uvestentlig. En ren åndelig kjærlighet til deg selv som ingen annen kjærlighet kan måle seg med. Den er uforeholden fordi du som er så vakker på alle måter kun fortjener den uforbeholdene, den du gir deg selv. Kjærlighet.

Du? Lurer du på hvordan du skal finne den? Ta et steg tilbake, erkjenn alle følelser du har, gråt, la deg gråte en sårbar gråt uten at du føler deg mindre verdt av den grunn. Gi deg selv næring med å gråte ut det vonde og puste inn det gode og nye. Kjenn på støtten du har i ryggen fra deg selv og dine engler. La deg føle deg verdt all denne gudommelige kraften. For du fortjener englenes støtte.

Du? Ser du? Ser du den vakre regnbuen som gir deg lys på triste dager? Den trøstende hånden som leder deg mot det stedene du skal være? Ser du at du aldri er alene? At du går gjennom livet med et team av hjelpere?  Kjenne på denne styrken du får ved å vite at du er elsket, støttet og guidet i din vei mot målet. Et mål som ligger for noen rett foran, og for andre langt i det fjerne. Følg regnbuen og tiden vil komme når du skal klatre opp på den og se all skjønnhet du har skapt i dette livet.

Kjærlighet er kunnskapen om deg selv, om livet ditt og din åndelighet så ren og flott at alt annet blir en liten stjerne som ingen kan se. Du er kjærlighet, lyset og åndelighet i deg selv uansett hva du gjør og hvor du går. Se det og du er reddet, ingen ting vil stoppe deg når du forstår og ser. Du er en engel plassert på denne jord for å redde deg selv, slik at du kan redde andre med deg. Det er kjærlighet.

Inspirert skriving av Irmelin i Egypt 19.11.2012

Takk Iris, min kjærlighetsguide

 

Livet i flyt

Livet flyter ganske så godt om dagen og ting skjer så fort. Jeg pendler noen dager i et emosjonelt kaos, og det er kanskje slik livet er? Og når jeg bare flyter med kjenner jeg at det føles så rett å la meg selv være alt, føle alt og tillate meg å være i de følelsene som dukker opp. Jeg tar de bildene jeg får i hode og føler meg inspirert til å gjøre ting slik jeg skal. Jeg ønsker ikke motarbeide noe, de følelsene som kommer får lov til å næres uansett hvor de tar meg. Og det er den store forskjellen på meg før og nå, jeg tillater meg å bare være.

Jeg har hele mitt liv fått bilder i hodet på hva som skal skje, helt ut av det blå har det dukket opp bilder av ting jeg ikke har hatt lyst til å se, det har tatt meg lang tid å godta at jeg får dem. Men så ser jeg at når jeg klare det så styrker det meg, før så jeg på det som en forbannelse, nå ser jeg på det som en styrke. Hvis jeg får bilder av noe vondt som skal skje så skjønner jeg at jeg har en mulighet til å påvirke resultatet, jeg får ikke bilder av sannheten, jeg får bilder av muligheter. Det samme er det når jeg ser noe godt som skal skje, det er ikke en sannhet jeg ser, men en mulighet som jeg må arbeide for å få. Det er to vidt forskjellige ting på å tro vi ser sannheten og vite at vi ser muligheter fordi det gir oss påvirkningskraft, og ved forståelsen av det er jeg i flyt i livet mitt. Det føles godt.



Spørsmålet er hvordan er det mulig å komme til det punktet i livet hvor livet er i flyt? Hvor følelser bearbeides underveis og ikke tas i en stor bolk når vi faller sammen fordi det blir for mye? Jeg tror nummer en er å tillates seg å føle, være ærlig i det du føler og kjenne på følelsene som kommer. Det kan til tider føles vanskelig, for jeg har uten unntak alltid funnet at det jeg føler bare kan spores tilbake til meg, ingen andre enn meg er ansvarlig for mine følelser. Ingen kan såre meg hvis jeg er styrket i meg selv, før var jeg ikke styrket nok og opplevede gang på gang å føle meg såret og sårbar. Slik er det ikke lenger, men det betyr ikke at jeg ikke føler sorg, tap eller lidelse, men siden følelsen og opplevelsen av følelsene ligger hos meg kan jeg også gjøre noe med det. Jeg kan tillate meg selv å være ærlig, kjenne på det jeg føler og styrke meg på det. Da kommer alltid en endring og neste gang vil bildene jeg får bli en større mulighet enn en sannhet.

Et nyttig verktøy for å komme i flyten er at vi tillater oss selv å sitte i vår egen styrke hver eneste dag. Det holder med 5 minutter, men vil du mer er det positivt. Det du gjør er å sitte stille i deg selv og bare være. Det er ikke som i en meditasjon hvor du gjerne skal reise eller tror du må oppleve ting. Kanskje du bare sitter i stillhet og du ikke tror du opplever noe, kanskje du får en følelse av energi som strømmer over deg, eller kanskje du føler energi forsivnner ut av deg, kanskje du får en haug med følelser, gode eller vonde eller du får bilder, tanker eller ord. Poenget er å sitte der uten å forvente noe, men bare være og lar deg inspirere til det du tenker. Dette er mitt viktigste verktøy, og kanskje det beste rådet jeg kan gi bort for dere som ønsker utvikling, ønsker å forstå dere selv og finne veien og flyten i livet. Dette gir deg mer enn 100 kurs fordi det gir deg tett kontakt med det åndelige i deg og dermed innsikt i deg selv. Når du opplever denne flyten vil du oppdage at svært få ting går inn på deg negativt, du opplever følelsen av å mestre livet ditt og du finner dine egne svar og dermed øker selvtilliten. Du har sannheten om ditt liv så lenge du benytter deg av mulighetene.

Lykke til med søken om å finne flyten, vi har alle mulighet til å finne den, uansett hvor tungt livet kan føles :-)

Om å følge hjertet, være i naturen og erfare kjærligheten

Det å følge hjertet sitt er ikke alltid det enkleste, det handler om å se inn i meg selv og finne essensen av den jeg er. Noen ganger tror jeg at jeg er noe annet enn jeg er og andre ganger er jeg bare den jeg tror. Jeg tror at mitt ego er det som stopper meg mest ved å følge hjertet. Jeg tror jeg vil noe annet enn det som er bra for meg. Det som er bra for meg er relativt har jeg forstått, og ikke alltid det jeg tror. Det handler om tillit, tillit til meg selv og mine guider.

Det har vært en lang vei å finne min vei, min stemme og min misjon. Jeg kunne skryte her og si at jeg har det nå, det ville vært å overdrive, men jeg har funnet noe vel så viktig, evnen til å følge hjertet mitt slik at jeg ender der jeg skal. Må innrømme at til tider føles det skremmende og litt ensomt, men når jeg kan høste av det føles det bare så enormt stort fordi essensen av meg blir bare større. Kjærligheten i meg vokser og kraften min styrkes. Når dette skjer er jeg i balanse med meg selv og neste valg blir så klart og tydelig. Jeg lytter til min indre stemme, selv ved å velge det jeg syns er feil. Forvirrende? Kan skjønne at det er det, men for å styre unna å følge ego må jeg følge den indre stemmen, ego er ikke allid det rette valget for meg. Jeg blir ikke lykkelig av det.

Denne helgen fulgte jeg hjertet, selv om det var litt tungt. Jeg hadde besøk av en god venn som holdt kurs på sentret vårt. Jeg hadde gledet meg i mange måneder til dette kurset og lørdag morgen satte vi i gang. Energiene var enorme, stemningen god, men jeg var rastløs. Vi skulle tenne hvert vårt lys og be om det vi ønsket for helgen, jeg ba om å følge inspirasjonen min og gjøre det jeg skulle gjøre.  Jeg så de andre hadde det fantastisk, bladet seg med åndeverdenen og alt jeg gjorde var å tenke at tiden måtte gå fort så jeg kunne tegne. Jeg var forvirret og litt lei meg, jeg hadde gledet meg så til å lære mer, øve og jobbe. Etter en stund utviklet dette seg til trass, jeg følte meg som en liten unge som ikke fikk det som hun ville og pakket sammen tegnesakene mine og marsjerte ut av rommet. Jeg satt meg inne på mitt eget behandlingsrom og tegnet på tegningen min da telefonen ringte, det var min mentor fra England. Hun hadde plukket opp hva som skjedde med meg, hun er utrolig god til å plukke opp min stemning uansett hva hun gjør eller hvor hun er i verden. Hun forklarte og fikk meg til å tenke, som hun alltid gjør. Ennå så mye jeg ønsket dette kurset og lære mer var det ikke rett for meg nå og jeg tok en bestemmelse. Jeg ønsket å være sammen med en god venn denne helgen, være i naturen og bare kjenne at jeg lever. Nyte, utvikle og erfare. Bygge kjærlighet. Det viktigste i livet.

Så jeg gjorde, jeg avsluttet kurshelgen for min del, ikke redd for at min venn skulle bli skuffet og tro at jeg ikke likte det han gjorde, jeg var sikker på at han ville forstå og det gjorde han. Han var glad for valget mitt.

Søndagen tok Tor Arne meg med ut på oppdagelsestur i naturen, han vet å sette meg på prøver uten å gjøre meg redd. Han lærer meg å sette pris på mine grenser og gi meg utfordringer uten at det føles tungt å ta dem. Så timene gikk ute i naturen, en klatretur til en liten topp gjennom vann og gjørme, dra seg selv opp etter tau og nyte premien med en fantastisk utsikt, godt selskap og gode samtaler. Hjertet ble renset, og jeg utfordret min høydeskrekk ved å strekke meg utover stupet og kikket ned. Stoltheten min vokste, hjertet åpnet seg og jeg ble sårbår. Sårbar fordi jeg åpnet meg litt mer enn jeg hadde gjort før, jeg slapp egenkjærligheten ennå dypere, men lykkelig for å velge rett.

Takk for inspirasjonen, takk for at jeg fikk oppleve mer av meg selv og takk for mine venner som forstår og tenker på meg. Jeg er en erfaring rikere på at når jeg følger hjertet mitt skjer det gode i livet selv om det der og da kjennes tungt å ta avgjørelsen.

Ønsker dere alle en god dag i kjærligheten og hjertets tegn J

 

 

 

Energityver?

Energityver

Et eksempel jeg hører ofte er at folk er utsatt for energityver. En energityv er en person(eller sted) som i ditt nærvær gjør deg sliten og trøtt, kanskje du merker at humøret blir dårlig og når du kommer hjem er du helt utmattet og tom for energi. Det finnes mange forklaringer på dette ute i verden, de aller fleste jeg har hørt handler om å fraskrive seg ansvaret og legge skylden på personen som tapper energien. Jeg tenker at så lenge ansvaret ligger på andre vil du gå glipp av masse lærdom om deg selv og du vil forsette å møte disse energityvene.

Aller først, hvorfor kan noen personer tappe energi fra deg? Bestemmer ikke du over din energi og hvor du skal gi den? Jo, du gjør det og aller mest handler det om bevissthet og grenser. Jo mindre grenser du har jo større er sjansen for at du lar deg tappes.  Mange syns det er utfordrende å sette grenser, vi er opplærte til å være «høflige» og behandle andre «bra», men poenget er at hvis du ikke behandler deg selv bra så vil du ikke gjøre det med noen andre heller. Du kan begynne å sette en grense, den første gangen er aller verst, når du har gjort det har du foretatt et energiskifte og neste gang blir enklere. Det er lov å si nei til det du ikke ønsker, det er lov å si ifra hvis det er noe du ikke ønsker å snakke om eller høre om. Det å sette grenser for seg selv er alltid det viktigste for å unngå å bli tappet mener jeg. Sier du i fra til personen hvordan du ønsker forholdet så vil du også unngå å bli tom for energi, enten ved at personen ikke tåler åpenhet fra deg og forsvinner (det kan være et naturlig ufall, det er ikke dermed sagt det er evig, la personen få litt tid til å finne det ut), eller ved at den faktisk ikke er klar over at den gjør disse tingen som gjør at du blir tom for energi fordi ingen sier ifra,  men vil gjøre en endring når bevisstheten kommer. Vi snakker om noe så «enkelt» som kommunikajson J Enkelt, men utfordrende!

Nå har vi snakket om at det er grenser som trigger deg. Så lenge du ikke forteller mennsker rundt deg om hvor grensen går så kan du heller ikke forvente at de respekterer dine grenser. Det finnes andre grunner i tillegg til grenser. Den personen som «tømmer» deg for energi kan også speile deg i noe. Altså du ser noe gjenkjennelig i den personen som du enten ikke liker eller ikke ønsker å se for øyeblikket. Da kan du, hvis du ønsker, prøve å finne ut hva personen speiler. Det krever selvransakelse, og jeg tør være ganske bombastisk på at du  helt sikkert vil finne noe og når du gjør det vil du også kunne gjøre noe med det. Igjen snakker vi om bevissthet og energiskifte, i det øyeblikket du går over til den bevisste tanken vil du gjøre et energiskifte og du er i gang. Gi deg selv litt tålmodighet og ikke fremtving noen resultater, bevisstheten din ønsker ofte lenger tid enn ego ditt gjør. Følg intuisjonen din og se hvor den fører deg, da vil du kunne finne de ekte svarene på hvordan du skal håndtere energiendringen hos deg.

Noen ganger er vi ikke klare til verken å konfrontere eller jobbe med bevisstheten. Det er lov å sette denne grensen for seg selv for du bestemmer over dine grenser. Det jeg kan anbefale da er å sitte i din egen styrke fra 5 minutter om dagen til 1 time, alt etter hvor god tid du har. Her får du mye «gratis» for alt du skal gjøre er å sette deg på en stol, tenk deg at du trer på deg en sylinder og inni din sylinder er det bare rom for din energi og du kan sitte der i stillhet. Da skjer det mye, kanskje ikke første gang, men etter hvert, du må gi deg selv rom til å erfare det du gjør. På denne måten åpner og stenger du dører, øker din styrke og kan sette grenser. Det er en fin måte å gjøre selvutvikling på og mitt råd er å gjøre dette til en vane hver dag sammen med alt det andre du gjør. Det er veldig helseforbyggende, men så enkelt å gjøre. Bare husk at selv om du kanskje ikke merker at noe skjer så gjør det noe med deg og endringene kan komme veldig gradvis og «gratis». Igjen har du gjort et energiskifte som starter nye ting i livet ditt.

Så hva med alle råd om ballonger, murer og annen beskyttelse? Jeg tror nok at det kan være lurt i enkelte tilfeller hvis du er veldig sensetiv, men poenget igjen er å lære deg å takle disse områdene for å øke din bevissthet. Vi er mennsker, vi skal kunne klare å være sammen og samhandle med alle typer mennesker så lenge vi tar vare på oss selv. Jeg pleier å sette meg selv inni en blå boble hvor selvinnsikt får lov å komme inn, da får jeg ro og fred til å jobbe med meg selv, samtidig som jeg kan være sammen med mennesker som jeg tapper meg selv med. Jeg har mer enn en gang blitt forbauset over min egen rolle i dette og at mennesket på den andre siden ikke gjør annet enn å fortelle meg at jeg trenger et energiskifte, altså jobbe med min egen selvinnsikt.

Lykke til og håper du kan finne noen nye svar i det jeg har skrevet. Husk at hvis du følger din indre stemme vil du kanskje finne andre svar enn det jeg kanskje kommer med her, dette er bare en liten flik av min sannhet i dag J