I 5 år nå har jeg jobbet med meg selv, selvutvikling som det så fint heter. Og jeg har vært bitt av basillen, kanskje litt for mye til tider fordi jeg skal forstå alle aspekter ved meg selv og analysere hva som skjer og hvorfor. Åndeverden har prøvd å kutte gjennom og jeg vil ikke si at jeg har vært helt lydhør bestandig. Jeg kjører på og kjører på, til slutt blir jeg utmattet og livet blir ikke slik det skal være, i alle fall ikke slik jeg vil det skal være. Det kan hende at jeg har vært litt vel ekstrem og glemt å leve i nuet. For å være ærlig med meg selv så får jeg ta bort kan hende og si at jo da, det har blitt litt mye. Men jeg mottar mine beskjeder, og de kommer sterkere når jeg lar det gå litt for langt. Da er det bare å ta til seg det som blir fortalt og endre kurs.
I lang tid har jeg fått beskjeder om å leve livet, danse og være spontan. Livet handler om å leve godt og ta erfaringer på godt og vondt. Jeg kan ikke bekymre meg om fremtiden, da må jeg ta bekymringene mange ganger og det er ikke med på å gjøre livet enklere. På m
ange områder har jeg integrert dette i livet mitt, jeg bekymrer meg ikke for penger, jobb eller hva som skjer i morgen. På andre områder motsetter jeg meg det mer, som blant annet privatlivet mitt. Det er til å bli gal av til tider at jeg bestandig skal vite hva morgendagen bringer, den evige søken etter svar, og først nå kjenner jeg at jeg slipper kontrollen. For det er vel det dette handler om? Kontroll ved å vite hva som skjer i morgen, bekymringer for at det jeg ønsker ikke vil skje. Men når jeg ser på hva jeg har oppnådd i livet generelt ved å oppgi kontrollen så vet jeg hva jeg har i vente, for så lenge jeg følger strømmen og beskjedene jeg får fra åndeverden så vet jeg at foran meg ligger det mye godt, mer godt enn jeg noen gang kan forestille meg. Det handler om å følge hjertet, og la morgendagen komme med det den bringer. Det er først da jeg vet at jeg lever fult og helt.
Jeg tror vi lever litt tøft alle og enhver, vi planlegger dager, helger og ferier i lang tid i forveien, det er sjeldent tid til å være spontan. Men jeg vet at de spontane tingene jeg opplever gir meg mest glede, og for å kunne være spontan må jeg ha kvelder fri til å gjøre nettopp dette. Et eksempel er sist helg hvor jeg gjerne ville dra på en konsert, den måtte planlegges for å få billetter, men uansett hva jeg gjorde så fikk jeg ikke bestilt disse billettene. Så jeg fulgte guidingen min og slo meg til ro med at hvis jeg dit skulle ville billettene dukke opp. Så kom lørdagen og jeg var ikke i form, energien var borte og hodet verket. Jeg sov i mange timer og avlyste alle planer med mine venninner. Men plutselig fikk jeg en beskjed på at kvelden ville bli bra og jeg måtte komme meg i dusjen, motvillig gjorde jeg det og helt ut av det blå kom energien tilbake og hodepinen forsvant. Klokken ti på kvelden forsvant jeg ut døren og møtte venninnene mine. Glad og fornøyd, og kvelden ble fantastisk. Møte med nye mennesker som jeg vet vil gi meg gode og trygge vennskap i fremtiden, mennesker jeg ikke ville møtt hvis jeg ikke lot skjebnen bestemme slik at jeg i det øyeblikket jeg skulle stod nøyaktig der jeg etter planen skulle stå. Livet er fantastisk når jeg kan se dette. Når jeg lytter og lar dagen komme som en overraskelse så opplever jeg også disse tingene jeg hele tiden søker, og jeg tror dette er noe vi alle kan hvis vi bare tillater oss og bare være i nuet. La alle nye erfaringer guide oss videre på veien, og slippe frykten for at det ikke skal bli som vi ønsker, vi tiltrekker oss det vi frykter.
Med denne erfaringen i minnet går jeg videre og jobber med å slippe kontrollen på alle områder. Jeg kjenner at når jeg sier dette så får jeg litt problemer med å puste, for det betyr at jeg ikke kan lage problemer i livet mitt som ikke er der og hva skal jeg gjøre da tro? Ved å slippe helt frigir jeg tid som jeg kan bruke på andre ting, kanskje sitte en kveld på brygga og kjenne sjølukten, nippe til et glass vin og nyte at jeg ikke vet hva som skjer i morgen, at jeg ikke trenger å vite fordi morgendagen blir akkurat så fantastisk som den skal bli. Jeg kan tillate meg selv og ikke si ja til alle invitasjoner, men faktisk se at jeg går mot målet ved å frigi tid i mitt tidsskjema. Jeg ser hva sommeren skal brukes til, hvert øyeblikk skal nytes, jeg skal bestemme hvor jeg setter foten i det øyeblikket den settes ned og jeg skal bruke tiden til å lytte til beskjedene jeg får, danse og bare være til. Nyte at jeg er så heldig at jeg er frisk, har venner, familie og en fremtid. Legge alle bekymringer for fremtiden i en boks og vite at lærdommen ligger der slik at jeg kan ta den frem igjen når jeg trenger den.
"Bekymring for fremtiden hører ikke hjemme i mitt liv. Det jeg skal erfare og lære kommer lettere når jeg lever i nuet og med troskap til meg selv og min overordnende plan. Jeg tillater meg selv et liv hvor spontanitet får større plass slik at jeg frigir tid til å leve slik jeg er ment."
En spontan og lidenskapelig sommer ønsker jeg dere alle :-)
