Vennskap

Vennskap, spiritualitet og utvikling, for meg så henger disse tre ordene sammen. Hadde det ikke vært for mine venner ville min utvikling på langt nær vært kommet dit den er i dag verken profesjonelt eller privat. Venner er for meg min utvalgte familie og sammen med mine barn er de det viktigste i mitt liv.

Det har ikke alltid vært på denne måten, jeg har hatt et trøblete forhold til mine venner som ung. Jeg har prøvd å forstå hvorfor det var slik, og har kanskje blitt litt klokere med årene og kanskje spesielt etter at jeg har fått ei jente selv som har kommet i den alderen hvor mine utfordringer med venner begynte. Frem til jeg var syv år kan jeg ikke huske at det var et problem, jeg hadde mine venner, vi var nå og da uvenner, men stort sett var de bare der. Jeg elsket å være alene, jeg kunne leke rundt i skogen en hel dag uten å prate med noen for så å leke med alle barna i gate når kvelden kom. Da jeg ble 10 år og flyttet til et nytt sted så ble alt så annerledes. Plutselig ble det så viktig å være best, finest og ha de rette vennene. Når jeg begynte på ungdomskolen ble det verre, to skoler skulle integreres til en, jeg følte meg bortkommet og jeg følte meg så liten. Jeg mistet så mye av meg selv og min identitet, den skulle jeg bruke mange år på å finne tilbake til.

Jeg har vært en mester til å legge all skyld på meg selv, ikke utvendig, men innvendig. Utallige timer har gått med til å fortelle meg selv hvor dum jeg er, hvor stygg jeg er, hvor slem jeg er og så videre. Jeg brukte svært få krefter til å forstå hvem mine venner var og hva deres utfordringer var. Derfor var det så lett å legge skylden på meg selv da noe skjedde. Jeg kjente overhode ikke meg selv, derfor kunne jeg jo heller ikke kjenne mine venner. I dag ser jeg annerledes på det, jeg har svært få barndomsvenner igjen, men jeg ser dem på en helt annen måte og jeg forstår hva som gjorde meg så forvirra. Det hjelper meg å forstå meg selv og jeg forstår hvorfor jeg har fått et slikt forhold til mine venner i dag.

Fra jeg var 20-30 år vil jeg si at jeg bare hadde en ordentlig venn, og vi er venner fortsatt. Vi snakket ikke mye sammen, vi åpnet oss ikke for hverandre, men vi hadde en felles trøst i den situasjonen vi var i. I ettertid har vi forstått at vår telepatiske kommunikasjon har vært mye større enn den muntlige kommunikasjonen. Vi ble venner siden våre ektemenn var det og har hatt mange turer sammen, sjelden pratet mye, og jeg åpnet meg aldri for hvordan jeg hadde det inni meg, trodde jeg. Vi hadde en episode for noen få år siden hvor vi forstod hva vi hadde gjort og hvor godt vi egentlig kommuniserte telepatisk. Vi jobbet sammen for den lokale fotballklubben i kiosken. Det var lange køer og vi skuffet de unna uten å si et ord til hverandre, om hverandre tok vi bestilling og betaling uten å fortelle hva noen skulle betale eller bestille. Den siste damen som jobbet sammen med oss stod og så på oss med store øyne, og det kan jeg forstå, for hvordan kunne jeg egentlig vite hva jeg skulle ta betalt for når jeg hadde stått opptatt med noen andre og ikke hørt hva som skjedde hos henne? Det åpnet mine øyne for fult for all den stille kommunikasjonen vi mennesker har mellom oss og hvorfor kommunikasjon er så utfordrende. Det er så mange lag, og den mest usynlige og utfordrende er den telepatiske. Vi gjør det alle sammen, vi gjør det bare ikke bevisst. Det var den stille kommunikasjonen som gjorde mine vennskap så vanskelig da jeg var ung. Jeg fikk med meg masse av hva de sa til meg telepatisk, de sa det aldri ansikt til ansikt. Klart jeg ble forvirret.

Da jeg var 30 år endret vennskapsbåndene dramatisk, jeg skjønte det ikke da, men jeg ser det nå at jeg begynte å forberede meg til å gå ut av mitt ekteskap og bytte det mot en ny og god erfaring innen kjærlighet, den vennskapelige kjærligheten som kan være like god og tilfredsstillende som kjærlighet mellom elskere og siden den gang har livet mitt blitt fylt med gode venner som vil meg vel og forstår meg. Jeg har blitt et nytt og bedre menneske i disse relasjonene. De har ikke vært uten drama og utfordringer, men livet handler ikke om det, livet handler om å leve, virkelig leve så jeg kjenner det langt inn i ryggmargen. Da trenger jeg en utfordring på godt og vondt og som utvikler meg som menneske. Da er det viktig å bevege seg over i den muntlige kommunikasjonen, men samtidig forstå at den telepatiske er en viktig del av livets lære. Telepatisk kommunikasjon er både ord og følelser, da blir det å kjenne seg selv godt den viktigste delen. Først da kan du forstå hvem og hva en annen person er.

I går følte jeg at jeg virkelig levde. Jeg var omgitt av venner fra morgen til kveld. Dagen var den perfekte oppskrift på et perfekt liv i mine øyne, den inneholdt kreativitet, sensitivitet, kjærlighet, kjenne på vanskelige følelser som oppstår når flere er sammen, den inneholdt latter, musikk, gråt, forståelse, empati, glede, lykke, nydelig mat, sorg, åpenhet, tilbaketrukkenhet, fornektelse…ja, så mye mer og alt puttet perfekt inn på en helt dag. Jeg tror dagen i går viste meg hva jeg ønsker i livet. Jeg ønsker først og fremst uforbeholden kjærlighet til meg selv og de rundt meg, jeg ønsker ærlighet, jeg ønsker latter og sang, jeg ønsker en dose melankolske dykk i sjelen min, healing, spirituell kjærlighet, forståelse for andre mennesker, kommunikasjon, humor, lidenskap, kreativitet, men kanskje aller mest så ønsker jeg mennesker som gir livet mitt mening og som lar meg være meg selv på godt og vondt og som kjærlig sier; Irmelin, se deg selv i speilet og fortell meg hva du ser! Som ikke lar meg være et offer, men som lar meg spille hovedrollen i mitt eget liv. For meg er dette vennskap og kjærlighet, og kjærlighet er den viktigste ingrediensen i mitt liv. Det får meg til å stå opp hver morgen og ha lyst til å ta fatt på dagens utfordringer.

Jeg ønsker dere alle en flott dag og håper at dagen i dag gir ny inspirasjon til å ta tak i de tingene i livet ditt som du ønsker. Lytt til din indre stemme som fører deg dit du skal i dag. Vær ydmyk for at du kanskje ikke ser hele bildet, men at den lille brikken du gjør i dag fører deg mot et større bilde om en liten stund.