Nå har jeg skrevet litt om filosofien bak kinesisk medisin, det er et stort emne og jeg er langt ifra ferdig utlært på området, jeg har så vidt begynt. Men når jeg begynte å lese kinesisk medisin så ble mine tanker og lærdom fra hele livet bekreftet, det var en befrielse. Da jeg tok opp healingen igjen for snart 5 år siden fikk jeg mange tanker i hodet, jeg så ting som allerede var oppdaget og som jeg heldigvis har fått lært meg mer om etter hvert. Kinesisk medisin og filosofi gir sykdom en forklaring som vestlig medisin ikke klarer. Vestlig medisin tar utgangspunkt i prosessene som skjer i kroppen, det vi kan se med det blotte øyet og som vi kan forklare, derfor tror jeg også at disse formene ikke er motsetninger, men kan utfylle hverandre. Men for å komme dit må vi også ha forståelse for de forskjellige måtene å tenke på og vi må være tollerange.
Hva hadde vi gjort uten vestlig medisin og legevitenskapen? Vi kan ikke klare oss uten det, legevitenskapen har gjennom årenes løp forsket og forstått sykdomsprosessene og ved det utviklet livsviktige medisiner og behandlingsformer som hjelper millioner av mennesker verden over. Men et sted på veien har det skjedd en urovekkende overdrivelse av medisinbruken som jeg mener gjør oss mer syke. Medisiner med store bivirkninger skal kun brukes ved akutte behov, og ikke kunne kjøpes på bensinstasjonen eller dagligvarebutikken. Vaksiner bør brukes der de virkelig trengs og er livsviktig, ikke på sykdommer som kanskje kan ramme oss hvis vi virkelig er uheldige. Det er en risiko med alt i livet, selv å være i sitt eget hjem er forbundet med fare. Men går vi rundt og er redd for alt som kan skje vil det med sikkerhet også skje oss noe før eller siden.
Så hvordan skal vi stoppe denne urovekkende utviklingen? Hvordan skal vi få frem budskapet om at vi må bruke vettet vårt mer enn medisiner? For det er det dette handler om, vi må bruke fornuften og vår gode intuisjon for så å velge hva som er rett behandling for oss selv. Ikke bare følge med strømmen av hva som blir fortalt uten å bruke vår kritiske sans. For hva skjer i kroppen vår når vi får hodepine f. eks? Det er mange grunner til at vi har hodepine, de aller fleste velger å ta en tablett og så gå videre som om ingen ting har skjedd. Og hva gjør vi da egentlig? Vi kan sammenligne det med varselsingnalet i en bil når vi glemmer å skru av lysene før vi går ut av bilen, jeg går ut i fra at alle syns det er en dårlig idé å kutte ledningen slik at den slutter å pipe? Men det er nettopp dette vi gjør når vi velger å ta hodepinetabelett, vi skrur av kroppens alarmsystem og overser beskjeder som kommer. Vi må begynne å høre på kroppen, for den ”snakker” til oss, og ved å lytte får vi svar og løsninger på sykdommene våre. Et glass vann eller 20 min hvile kan ofte være nok. Noen ganger når vi har hodepine forteller kroppen vår oss at vi må stresse ned, og ikke minst tillate oss selv å gå på do når vi må, ikke holde oss i evigheter fordi vi ikke har tid, vi kan få hodepine ved å holde oss for lenge. Ikke bare hodepine, men alvorlig migreneanfall.
I dag får i underkant av 17.000 norske barn medisiner for ADHD. Medisiner som har bivirkninger langt utenfor vår fatteevne, og som vi vil merke veldig godt om få år. Er ikke dette å skru av alarmsystemet vårt? For hva gjør at disse barna trenger medisin, og hva i samfunnet vårt er galt siden de trenger medisin? For jeg er hellig overbevist om at de aller fleste tilfeller finnes det andre løsninger. Barn i Norge har ikke forandret seg så mye de siste 20 årene, men samfunnet har forandret seg og vi velger å overse hva disse barna forteller oss. For hva er det vi gjør? Vi sender de i barnehage fra syv til fire hver dag fra de er 1 år, noen er mindre også, og så er det videre på skole med påfølgende sfo og tilrettelagte fritidsaktiviteter, stress og jag fra morgen til kveld. Tenk deg selv at du skal være sammen med 100 andre barn en hel dag, år etter år, uten mulighet til å få noe fred og ro? Bare tanken på det gjør meg stressa. Jeg hadde blitt aggressiv og irritert, jeg ville blitt rastløs og prøvd å komme meg unna. Da jeg var liten måtte jeg trekke meg ut hvis det ble for mye bråk rundt meg, og jeg hadde heldigvis muligheten til det. Barn i dag har ikke den samme muligheten, jeg tror det er på tide å endre systemet også her.
Det florerer rundt oss av eksempler på avkuttet alarmsystem, og det er hver og en av oss som har ansvar for å fikse alarmsystemet igjen, og det betyr at vi må ta tilbake ansvaret for vår egen helse. Og det er her det blir skremmende, for med dette kommer endring inn i bildet. Vi må endre livet vårt, og det kan være noe av det mest skremmende vi kan gjøre, men samtidig fins det ikke noe mer befriende når det er gjort eller påbegynt. Men hvordan gjør vi det? Jeg kom over et godt sitat av Pierre Abelard i dag:
”Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret kommer vi nærmere sannheten.”
Og det handler om å tørre å tenke, tørre å stille spørsmål og lete etter svar, for innerst inne sitter vi med den innsikten vi trenger. Utfordringen er å tørre å lete, og det er ofte her det svikter. Vi er ofte redde for svaret vi får og lar da heller være. Jeg tror mange søker svaret og ønsker å finne det, men stopper når det betyr at VI må endre på store deler av livet vårt. Penger er en av tingene som ofte blir et av svarene, og grådighet. For vi lar oss styre av grådighet, hele samfunnet er styrt av det, og det som vi ofte tror er det gode liv kan vel så godt være et helvete på denne jord. Men vi egner ikke å se det.
Jeg tror og håper det er en endring i samfunnet som kommer gradvis, men hvis hver og en av oss klarer å være bevisst på vårt eget liv tror jeg mye er gjort. Neste gang du skal ta deg en hodepinetabelett så spør kroppen din hva du må endre for å bli bra, lytt til deg selv og ikke velg den lette utveien. For før eller siden vil den tabletten innhente deg igjen, spar syntetisk medisn til nødstilfelle for da takler kroppen din det så mye bedre. Jeg tror på at det må en holdningsendring, den vil ikke komme fra myndigheter og helsevesenet fordi de har alt for mye å tape på at vi har fri vilje og egne meninger, i alle fall regnet i kroner og ører.