Kjærlighet

Du? Lengter du etter kjærlighet fra andre? Eller lengter du etter den kjærligheten i deg selv? En knugende skremmende følelse av tomhet, desperat leting etter den ene som kan redde deg fra dine følelser. Behovet for en kjærlighet så stor at du ikke lenger trenger å føle deg ensom, redd eller utrygg.

Du? Leter du virkelig etter kjærlighet fra andre? Eller er det noe langt inne i deg selv som skriker etter oppmerksomhet og omsorg for deg selv? Den store kjærligheten som du savner, som du leter etter er noe du trenger å gi deg selv nå. Det er på tide, på tide å våkne og gi næring til det som bør gis næring til. Deg selv.

Du? Har du opplevd kjærlighet? Den kjærligheten som fyller hvert eneste tomrom i kroppen din, som gjør deg så lykkelig at alt annet i verden er uvestentlig. En ren åndelig kjærlighet til deg selv som ingen annen kjærlighet kan måle seg med. Den er uforeholden fordi du som er så vakker på alle måter kun fortjener den uforbeholdene, den du gir deg selv. Kjærlighet.

Du? Lurer du på hvordan du skal finne den? Ta et steg tilbake, erkjenn alle følelser du har, gråt, la deg gråte en sårbar gråt uten at du føler deg mindre verdt av den grunn. Gi deg selv næring med å gråte ut det vonde og puste inn det gode og nye. Kjenn på støtten du har i ryggen fra deg selv og dine engler. La deg føle deg verdt all denne gudommelige kraften. For du fortjener englenes støtte.

Du? Ser du? Ser du den vakre regnbuen som gir deg lys på triste dager? Den trøstende hånden som leder deg mot det stedene du skal være? Ser du at du aldri er alene? At du går gjennom livet med et team av hjelpere?  Kjenne på denne styrken du får ved å vite at du er elsket, støttet og guidet i din vei mot målet. Et mål som ligger for noen rett foran, og for andre langt i det fjerne. Følg regnbuen og tiden vil komme når du skal klatre opp på den og se all skjønnhet du har skapt i dette livet.

Kjærlighet er kunnskapen om deg selv, om livet ditt og din åndelighet så ren og flott at alt annet blir en liten stjerne som ingen kan se. Du er kjærlighet, lyset og åndelighet i deg selv uansett hva du gjør og hvor du går. Se det og du er reddet, ingen ting vil stoppe deg når du forstår og ser. Du er en engel plassert på denne jord for å redde deg selv, slik at du kan redde andre med deg. Det er kjærlighet.

Inspirert skriving av Irmelin i Egypt 19.11.2012

Takk Iris, min kjærlighetsguide

 

Livet i flyt

Livet flyter ganske så godt om dagen og ting skjer så fort. Jeg pendler noen dager i et emosjonelt kaos, og det er kanskje slik livet er? Og når jeg bare flyter med kjenner jeg at det føles så rett å la meg selv være alt, føle alt og tillate meg å være i de følelsene som dukker opp. Jeg tar de bildene jeg får i hode og føler meg inspirert til å gjøre ting slik jeg skal. Jeg ønsker ikke motarbeide noe, de følelsene som kommer får lov til å næres uansett hvor de tar meg. Og det er den store forskjellen på meg før og nå, jeg tillater meg å bare være.

Jeg har hele mitt liv fått bilder i hodet på hva som skal skje, helt ut av det blå har det dukket opp bilder av ting jeg ikke har hatt lyst til å se, det har tatt meg lang tid å godta at jeg får dem. Men så ser jeg at når jeg klare det så styrker det meg, før så jeg på det som en forbannelse, nå ser jeg på det som en styrke. Hvis jeg får bilder av noe vondt som skal skje så skjønner jeg at jeg har en mulighet til å påvirke resultatet, jeg får ikke bilder av sannheten, jeg får bilder av muligheter. Det samme er det når jeg ser noe godt som skal skje, det er ikke en sannhet jeg ser, men en mulighet som jeg må arbeide for å få. Det er to vidt forskjellige ting på å tro vi ser sannheten og vite at vi ser muligheter fordi det gir oss påvirkningskraft, og ved forståelsen av det er jeg i flyt i livet mitt. Det føles godt.



Spørsmålet er hvordan er det mulig å komme til det punktet i livet hvor livet er i flyt? Hvor følelser bearbeides underveis og ikke tas i en stor bolk når vi faller sammen fordi det blir for mye? Jeg tror nummer en er å tillates seg å føle, være ærlig i det du føler og kjenne på følelsene som kommer. Det kan til tider føles vanskelig, for jeg har uten unntak alltid funnet at det jeg føler bare kan spores tilbake til meg, ingen andre enn meg er ansvarlig for mine følelser. Ingen kan såre meg hvis jeg er styrket i meg selv, før var jeg ikke styrket nok og opplevede gang på gang å føle meg såret og sårbar. Slik er det ikke lenger, men det betyr ikke at jeg ikke føler sorg, tap eller lidelse, men siden følelsen og opplevelsen av følelsene ligger hos meg kan jeg også gjøre noe med det. Jeg kan tillate meg selv å være ærlig, kjenne på det jeg føler og styrke meg på det. Da kommer alltid en endring og neste gang vil bildene jeg får bli en større mulighet enn en sannhet.

Et nyttig verktøy for å komme i flyten er at vi tillater oss selv å sitte i vår egen styrke hver eneste dag. Det holder med 5 minutter, men vil du mer er det positivt. Det du gjør er å sitte stille i deg selv og bare være. Det er ikke som i en meditasjon hvor du gjerne skal reise eller tror du må oppleve ting. Kanskje du bare sitter i stillhet og du ikke tror du opplever noe, kanskje du får en følelse av energi som strømmer over deg, eller kanskje du føler energi forsivnner ut av deg, kanskje du får en haug med følelser, gode eller vonde eller du får bilder, tanker eller ord. Poenget er å sitte der uten å forvente noe, men bare være og lar deg inspirere til det du tenker. Dette er mitt viktigste verktøy, og kanskje det beste rådet jeg kan gi bort for dere som ønsker utvikling, ønsker å forstå dere selv og finne veien og flyten i livet. Dette gir deg mer enn 100 kurs fordi det gir deg tett kontakt med det åndelige i deg og dermed innsikt i deg selv. Når du opplever denne flyten vil du oppdage at svært få ting går inn på deg negativt, du opplever følelsen av å mestre livet ditt og du finner dine egne svar og dermed øker selvtilliten. Du har sannheten om ditt liv så lenge du benytter deg av mulighetene.

Lykke til med søken om å finne flyten, vi har alle mulighet til å finne den, uansett hvor tungt livet kan føles :-)

Om å følge hjertet, være i naturen og erfare kjærligheten

Det å følge hjertet sitt er ikke alltid det enkleste, det handler om å se inn i meg selv og finne essensen av den jeg er. Noen ganger tror jeg at jeg er noe annet enn jeg er og andre ganger er jeg bare den jeg tror. Jeg tror at mitt ego er det som stopper meg mest ved å følge hjertet. Jeg tror jeg vil noe annet enn det som er bra for meg. Det som er bra for meg er relativt har jeg forstått, og ikke alltid det jeg tror. Det handler om tillit, tillit til meg selv og mine guider.

Det har vært en lang vei å finne min vei, min stemme og min misjon. Jeg kunne skryte her og si at jeg har det nå, det ville vært å overdrive, men jeg har funnet noe vel så viktig, evnen til å følge hjertet mitt slik at jeg ender der jeg skal. Må innrømme at til tider føles det skremmende og litt ensomt, men når jeg kan høste av det føles det bare så enormt stort fordi essensen av meg blir bare større. Kjærligheten i meg vokser og kraften min styrkes. Når dette skjer er jeg i balanse med meg selv og neste valg blir så klart og tydelig. Jeg lytter til min indre stemme, selv ved å velge det jeg syns er feil. Forvirrende? Kan skjønne at det er det, men for å styre unna å følge ego må jeg følge den indre stemmen, ego er ikke allid det rette valget for meg. Jeg blir ikke lykkelig av det.

Denne helgen fulgte jeg hjertet, selv om det var litt tungt. Jeg hadde besøk av en god venn som holdt kurs på sentret vårt. Jeg hadde gledet meg i mange måneder til dette kurset og lørdag morgen satte vi i gang. Energiene var enorme, stemningen god, men jeg var rastløs. Vi skulle tenne hvert vårt lys og be om det vi ønsket for helgen, jeg ba om å følge inspirasjonen min og gjøre det jeg skulle gjøre.  Jeg så de andre hadde det fantastisk, bladet seg med åndeverdenen og alt jeg gjorde var å tenke at tiden måtte gå fort så jeg kunne tegne. Jeg var forvirret og litt lei meg, jeg hadde gledet meg så til å lære mer, øve og jobbe. Etter en stund utviklet dette seg til trass, jeg følte meg som en liten unge som ikke fikk det som hun ville og pakket sammen tegnesakene mine og marsjerte ut av rommet. Jeg satt meg inne på mitt eget behandlingsrom og tegnet på tegningen min da telefonen ringte, det var min mentor fra England. Hun hadde plukket opp hva som skjedde med meg, hun er utrolig god til å plukke opp min stemning uansett hva hun gjør eller hvor hun er i verden. Hun forklarte og fikk meg til å tenke, som hun alltid gjør. Ennå så mye jeg ønsket dette kurset og lære mer var det ikke rett for meg nå og jeg tok en bestemmelse. Jeg ønsket å være sammen med en god venn denne helgen, være i naturen og bare kjenne at jeg lever. Nyte, utvikle og erfare. Bygge kjærlighet. Det viktigste i livet.

Så jeg gjorde, jeg avsluttet kurshelgen for min del, ikke redd for at min venn skulle bli skuffet og tro at jeg ikke likte det han gjorde, jeg var sikker på at han ville forstå og det gjorde han. Han var glad for valget mitt.

Søndagen tok Tor Arne meg med ut på oppdagelsestur i naturen, han vet å sette meg på prøver uten å gjøre meg redd. Han lærer meg å sette pris på mine grenser og gi meg utfordringer uten at det føles tungt å ta dem. Så timene gikk ute i naturen, en klatretur til en liten topp gjennom vann og gjørme, dra seg selv opp etter tau og nyte premien med en fantastisk utsikt, godt selskap og gode samtaler. Hjertet ble renset, og jeg utfordret min høydeskrekk ved å strekke meg utover stupet og kikket ned. Stoltheten min vokste, hjertet åpnet seg og jeg ble sårbår. Sårbar fordi jeg åpnet meg litt mer enn jeg hadde gjort før, jeg slapp egenkjærligheten ennå dypere, men lykkelig for å velge rett.

Takk for inspirasjonen, takk for at jeg fikk oppleve mer av meg selv og takk for mine venner som forstår og tenker på meg. Jeg er en erfaring rikere på at når jeg følger hjertet mitt skjer det gode i livet selv om det der og da kjennes tungt å ta avgjørelsen.

Ønsker dere alle en god dag i kjærligheten og hjertets tegn J