Om å følge hjertet, være i naturen og erfare kjærligheten

Det å følge hjertet sitt er ikke alltid det enkleste, det handler om å se inn i meg selv og finne essensen av den jeg er. Noen ganger tror jeg at jeg er noe annet enn jeg er og andre ganger er jeg bare den jeg tror. Jeg tror at mitt ego er det som stopper meg mest ved å følge hjertet. Jeg tror jeg vil noe annet enn det som er bra for meg. Det som er bra for meg er relativt har jeg forstått, og ikke alltid det jeg tror. Det handler om tillit, tillit til meg selv og mine guider.

Det har vært en lang vei å finne min vei, min stemme og min misjon. Jeg kunne skryte her og si at jeg har det nå, det ville vært å overdrive, men jeg har funnet noe vel så viktig, evnen til å følge hjertet mitt slik at jeg ender der jeg skal. Må innrømme at til tider føles det skremmende og litt ensomt, men når jeg kan høste av det føles det bare så enormt stort fordi essensen av meg blir bare større. Kjærligheten i meg vokser og kraften min styrkes. Når dette skjer er jeg i balanse med meg selv og neste valg blir så klart og tydelig. Jeg lytter til min indre stemme, selv ved å velge det jeg syns er feil. Forvirrende? Kan skjønne at det er det, men for å styre unna å følge ego må jeg følge den indre stemmen, ego er ikke allid det rette valget for meg. Jeg blir ikke lykkelig av det.

Denne helgen fulgte jeg hjertet, selv om det var litt tungt. Jeg hadde besøk av en god venn som holdt kurs på sentret vårt. Jeg hadde gledet meg i mange måneder til dette kurset og lørdag morgen satte vi i gang. Energiene var enorme, stemningen god, men jeg var rastløs. Vi skulle tenne hvert vårt lys og be om det vi ønsket for helgen, jeg ba om å følge inspirasjonen min og gjøre det jeg skulle gjøre.  Jeg så de andre hadde det fantastisk, bladet seg med åndeverdenen og alt jeg gjorde var å tenke at tiden måtte gå fort så jeg kunne tegne. Jeg var forvirret og litt lei meg, jeg hadde gledet meg så til å lære mer, øve og jobbe. Etter en stund utviklet dette seg til trass, jeg følte meg som en liten unge som ikke fikk det som hun ville og pakket sammen tegnesakene mine og marsjerte ut av rommet. Jeg satt meg inne på mitt eget behandlingsrom og tegnet på tegningen min da telefonen ringte, det var min mentor fra England. Hun hadde plukket opp hva som skjedde med meg, hun er utrolig god til å plukke opp min stemning uansett hva hun gjør eller hvor hun er i verden. Hun forklarte og fikk meg til å tenke, som hun alltid gjør. Ennå så mye jeg ønsket dette kurset og lære mer var det ikke rett for meg nå og jeg tok en bestemmelse. Jeg ønsket å være sammen med en god venn denne helgen, være i naturen og bare kjenne at jeg lever. Nyte, utvikle og erfare. Bygge kjærlighet. Det viktigste i livet.

Så jeg gjorde, jeg avsluttet kurshelgen for min del, ikke redd for at min venn skulle bli skuffet og tro at jeg ikke likte det han gjorde, jeg var sikker på at han ville forstå og det gjorde han. Han var glad for valget mitt.

Søndagen tok Tor Arne meg med ut på oppdagelsestur i naturen, han vet å sette meg på prøver uten å gjøre meg redd. Han lærer meg å sette pris på mine grenser og gi meg utfordringer uten at det føles tungt å ta dem. Så timene gikk ute i naturen, en klatretur til en liten topp gjennom vann og gjørme, dra seg selv opp etter tau og nyte premien med en fantastisk utsikt, godt selskap og gode samtaler. Hjertet ble renset, og jeg utfordret min høydeskrekk ved å strekke meg utover stupet og kikket ned. Stoltheten min vokste, hjertet åpnet seg og jeg ble sårbår. Sårbar fordi jeg åpnet meg litt mer enn jeg hadde gjort før, jeg slapp egenkjærligheten ennå dypere, men lykkelig for å velge rett.

Takk for inspirasjonen, takk for at jeg fikk oppleve mer av meg selv og takk for mine venner som forstår og tenker på meg. Jeg er en erfaring rikere på at når jeg følger hjertet mitt skjer det gode i livet selv om det der og da kjennes tungt å ta avgjørelsen.

Ønsker dere alle en god dag i kjærligheten og hjertets tegn J