Kjærlighet. Jeg har opplevd kjærlighet, både på godt og
vondt, men i bunnen av all kjærlighet ligger det noe godt. Lidenskap som gjør det vondt for å puste, et lite pust av
hjertesorg som blander seg med blomstrende følelser av vår. Kjærligheten er en
følelse som skriker om omsorg i kroppen. Det å gi seg selv kjærlighet gir mot
til å møte kjærlighet fra andre. Takk for at jeg får blomstre.
Ord er mitt kjærlighetsspråk, jeg lar meg forføre av ord som
treffer hjertet mitt og plutselig så møter jeg denne kjærlighet. Den treffer
meg så hardt og brutalt at det nesten føles ut som at hjertet mitt skal briste.
Myke ord som smyger seg inn under huden min og treffer hjertet. Små historier
som gir næring til et helt liv, ord som er ekte og betyr noe. Fortellinger fra
fortiden som gir følelser langt inn i hjertet. Takk for at jeg få muligheten
til å være med på denne turen.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7Bu6Xqm7n1KAsML3llcJ-TWtsYzksCeLqyZhj35rYPmJhNwbesuu2ZMlkXg3-00XeiCqQZNz0YTUjXkSA52g51DBEVHaxrzr8Nku_BsXzrxl7idpSWwlwEtpq5l4X1tFLWWbWYQtZfg/s320/9016_1045279590199_1806804_n.jpg)
Får jeg lov? - Klart du får, sier stemmene dypt i meg og jeg
faller sammen. Lar kjærligheten få en mulighet og tenker ikke konsekvenser. Jeg
bare er,- la meg være den jeg er, visker jeg stille til meg selv og jeg lar meg
få lov. Jeg kjenner at hele kroppen prøver og protestere, jeg smiler og tenker
at det er for sent. Frøet er sådd og nå er det ingen vei tilbake og takk for
det. Takk for at jeg få nok en gang oppleve dette vidunderlige livet som
handler om kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar