Sider

søndag 22. desember 2013

Tanker om et nytt år


Nå nærmer julen seg med stormskritt og året er snart omme. Det er rart det, jeg husker alltid julen og romjulen, jeg husker nyttår. Jeg kan ikke si jeg husker like mye av alt som skjer og når det skjer resten av året. Kanskje fordi julen og begynnelsen på et nytt år får meg til å tenke så mye, det gir mulighet for blanke ark og gjøre alt så mye bedre enn i fjor. Men noe snudde i romjulen i fjor, mens alle snakket om hvor bra 2013 skulle bli så fikk jeg innblikk i noe som jeg ikke har fått før. Jeg SÅ livet mitt som det var og hvordan det skulle bli. Det var ikke noe rosenrødt bilde av meg med superlykkelige barn, penger som strømmet inne, en mann ved min siden og at alle var friske rundt meg. Jeg så kanskje for første gang forbi illusjonen av hva livet er og så realiteten. Livet er mer enn hva glansbildene av livet er, som menneske skapes vi av alt som skjer rundt oss og vi lærer av det som skjer. Det handler om hvordan vi håndterer en situasjon, ikke prøver å unngå den. Livet er! Verken mer eller mindre.

Før så skulle jeg så mye i det nye året, alt skulle være så perfekt. Jeg skulle være den mammaen som jeg leste om i blader, som sa alt det rette, satt ved kjøkkenbordet og guidet dem kjærlig gjennom leksene. Jeg skulle ikke kjefte, eller være et monster. Jeg skulle forstå mine barn til enhver tid. Takk og lov, den illusjonen er borte og jeg kan bare gjøre det bedre enn jeg har gjort. Lære av mine feil. For i 2013 har jeg vært urettferdig mot dem, jeg har mistet tålmodigheten, jeg har ropt, jeg har rivet meg i håret av frustrasjon og jeg har sagt ting jeg har angret på. Men jeg har også evnet å si unnskyld, jeg har pratet med dem, trøstet og vært der. Aller mest trøster jeg meg selv med at de ville ikke blitt mer lykkelige med en annen mor, de ville bare hatt en annen erfaring. Jeg har sterkt i minne klienter som har vært hos meg som forteller om en barndom hvor ingen følelser har vært vist, verken gode eller dårlige. Disse menneskene er ofte veldig ulykkelige og rastløse. Jeg tror det handler om at barna også lærer at livet ikke alltid er enkelt, at livet ikke alltid er en dans på roser, men vi kan lære dem at alle gjør feil, men at vi retter opp feilene våre, sier unnskyld og jobber for å endre dette til neste gang.
 
2013 har heller ikke gitt meg et år uten helseplager, jeg som var kommet så langt!! Jeg forstod jo livet så godt, og så kollapset jeg en gang ute på våren. Traff veggen med et smell og brukte måneder på å komme meg opp igjen. Jeg fikk en fantastisk soneterapeut som sparket meg i rompa og fortalte meg noen sannheter så jeg våknet opp. Min åndelige veileder var der og snakket alvor med meg, forklarte meg hvor jeg var på vei med livet mitt og at graven var et kort steg unna. Ja jeg våknet, jeg bråvåknet og fant meg et nytt mål i livet. Når jeg er 90 år skal jeg være det mennesket jeg ønsket, og hva det menneske er aner jeg ikke for jeg utvikler meg hver dag og jeg endrer meg. Jeg vet bare at når jeg er 90 så skal jeg kunne si, ja jeg er klok av erfaring og lærdom, enten om det er det ene eller det andre.

Min karriere fikk seg også en alvorlig knekk ved at jeg måtte legge ned senteret som var mitt hjertebarn. Var det mitt hjertebarn? La jeg hele min vilje og styrke og kjærlighet i dette? Det var en ny oppvåkning, jeg levde ikke min egen drøm, jeg levde samfunnets drøm. Skape noe, være noe, utrette noe. Jeg ønsker ikke det, jeg ønsker å være fri, jeg ønsker å skape noe unikt, som er meg. Jeg vil reise, oppleve og erfare. Møte mennesker som gir meg læring og forståelse. Ikke være bundet til å betale en høy husleie og være avhengig av andre. Så jeg stoppet og jeg jobbet først som nattvakt på et hotell og videre til å bli interiørkonsulent igjen. Noe jeg aldri skulle bli igjen, jeg hadde noen runder med stoltheten og ego mitt før jeg kunne godta valget mitt. Dette valget visste seg å være et av de bedre jeg har gjort. Jeg fikk mulighet til å puste, tenke og lære. Jeg lærer masse om kommunikasjon og enda mer om meg selv. Hvordan jeg reagerer i situasjoner, hvordan jeg håndterer mennesker og ikke minst at jeg faktisk er flink i jobben min. Det fikk meg også til å savne å behandle mennesker igjen og styrke nok til å tørre å si opp en trygg 100% stilling og satse på mitt hjertebarn healing igjen. Men denne gangen på en litt tryggere måte, jeg har beholdt litt av stillingen min og jeg har noen dager i uka til å jobbe med det jeg vil. Livets realiteter innhenter meg på mange sider av livet. Livet er slik.

Hvert år siden jeg ble født har vært en utfordring, men hvert år har også gitt meg mer enn jeg hadde drømt om. Livet gir meg ikke bare gleder, det gir meg også sorg. Jeg ønsker ikke leve i en illusjon om at alt i livet er bra, men jeg ønsker å gjøre enhver situasjon i livet til noe godt. Det var faktisk godt å møte veggen, få livet litt i perspektiv og gi meg selv rom til å vokse, bli rolig og trygg i meg selv. Det er en av de bedre lærdommene jeg har fått i livet.

Jeg har også fått mange vonde beskjeder om mine nære venner og familie. Kreft har vært gjennomgangstema og det er langt ifra slutt. Men jeg lærer mye av det, både om meg selv og andre. Det viser meg at jeg kan være der for mange og samtidig ta vare på meg selv. Det er så viktig i slike situasjoner. Jeg har lært meg å sette grenser også, enda sterkere enn før og min aller største lærdom dette året er kjærligheten jeg har til meg selv. Det er en vakker opplevelse. Når det skal sies så er jeg ikke helt i mål på det området, jeg har dager hvor jeg ser meg selv som en flott og god person, andre dager trykker jeg meg ned og ser på meg selv med nedstemt blikk og dømmer alt jeg kan. Det er også en del av livet, det går opp og ned, men det er viktig å hente seg inn igjen og det gjør jeg.

Poenget er at livet har alle nyanser og farger. Poenget er å følge sin egen drøm, sine egne ønsker og lære. Vi er alle perfekte slik vi er i dette øyeblikket, og i morgen så er du fortsatt perfekt i det du gjør og den du er. Jeg er perfekt selv om jeg ønsker å bli bedre på mange områder. Jeg er perfekt selv om jeg har masse å lære om meg selv og andre. For den dagen jeg ikke har mer og lære så er jeg faktisk ikke her på jorda mer, og det ønsker jeg jo i mange år til.

Jeg ønsker dere alle en god jul og et nytt år hvor dere får muligheten til å leve livet på godt og vondt. Jeg ønsker dere alle visdom og lære, og mest av alt ønsker jeg dere kjærlighet. Med kjærlighet så kommer vi så langt, mye lenger enn vi tror.

 

5 kommentarer:

  1. God jul og godt nytt år til deg også.

    Jeg likte det du skrev. Veldig filosofisk! Men jeg kan styre min begeistring for utformeringen.

    Kunne du ikke variere paragrafene dine. Savnet spesielt en kort introduksjonsparagraf. Når paragrafene blir lange, så blir det tungt å lese. Ellers er jeg heller ikke så fascinert av fettskrifttypen. Det blir nesten som når folk ROPER hele tiden i kommentarfeltet.

    Dette er smak og behag. Jeg skriver også på en veldig spesiell måte, og det er kanskje ikke din stil. Bloggen min beveger seg kun i et fargeskjema av grønt, svart, grått og hvit. Dette er helt bevisst, og kanskje du ikke hadde likt dette heller.

    Så om du er fornøyd med utseende, så skal du bare se bort ifra det jeg sier. Men vær så snill.... litt kortere paragrafer hadde gjort susen!

    Bloggen min er www.cqd.nu

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Her kan man kjenne seg igjen! God jul!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk:-) Ja, tror det er lett å kjenne seg igjen for det er vel slik livet er for de aller fleste...realitetene innhenter oss.

      Slett